Jentene spiller for lite fotball utenom trening og har derfor ikke utviklet ballferdighetene sine, mener Hilde-Karin Nygaard, nyoppnevnt ansvarlig for jentefotballen i Sædalen IL. Nå ønsker klubben å løfte frem jentefotballen med prosjektet «Sjef over ballen».
I fjor høst ble Hilde-Karin Nygaard spurt om å bli ansvarlig for jentefotballen i Sædalen IL. Hun takket ja og har gjort seg opp noen tanker.
– Jeg konkluderte med at jenter har for dårlig teknikk, forteller hun til sedalenil.no.
Også fotballforbundet har landet på samme konklusjon og startet Prosjekt Jentefotball.
Keeper i Nymark og Sandviken
Hilde-Karin startet sin aktive karriere som keeper i Nymark tilbake i 1980. Laget med de svarte- og hvite draktene var på den tiden det beste ved siden av Sandviken. I 1987 ble det overgang til nettopp de røde- og hvite før hun senere trappet ned med håndball, oldgirls fotball. Hun spiller i dag på Sædalens eget oldgirls-lag.
Oppveksten tilbrakte hun med ballen og guttene i Sædalen, for det var ikke så mange jenter som spilte fotball på den tiden:
– Jeg har alltid spilt fotball, og for oss som vokste opp i Sædalen på 70-tallet var det løkkefotball med guttene, i friminutt, gymtimer og klasselag som gjaldt, mimrer hun.
I dag er det svært mange jenter som spiller fotball, både i Sædalen og i Norge sånn generelt, men det er veldig få jenter man ser med en fotball utenom treningstidene påpeker hun.
Som trener har Hilde-Karin vært aktiv i barnefotballen for både jenter og gutter, først i Trane og deretter i Sædalen da 1999-generesjonen slo seg sammen. Hun fortsatte som keepertrener for guttene frem til 2009. Siden det har hun jobbet med jentefotballen.
– Vi ønsker å inspirere flere jenter til både leke og trene med ball utenom treninger med laget sitt. Samtidig må vi løfte statusen på jentefotballen i klubben, slik at det blir mer inspirerende for jentene som deltar, sier hun.
Målet er ikke å skape landslagsspillere, men å gi jentene større mestringsfølelse, som igjen gir større fotballglede, som igjen gir bedre jentefotball.
– Det er mange foreldre og trenere på jentelagene som gjør en kjempejobb, det er viktig å poengtere, men når jeg ser jentekamper er det mye dårlig ballteknikk blant jentene, og hva kan vi gjøre for å forbedre dette? spør Nygaard.
Lavere status med jentefotball?
Hun utfordrer trener, foreldre, klubb og skole til å behandle jentene på samme måte som guttene:
– Tar far eller mor med seg datter ned på banen, eller bare sønnen? Får hun også fotballdrakt og ball? Legger skolen til rette for at jentene får spille fotball i friminuttene, eller spiser guttene opp all plassen? Løftes jentefotballen opp som like viktig som guttefotballen i klubben? Hvis signalet er at jentefotball ikke er viktig, hvorfor skal jentene da bry seg, sier en engasjert trener.
Sportssjef Roar Fredriksen mener klubben ikke har vært forskjellig fra andre klubber som har mange aktive jenter, men at det trengs noe annerledes for å få et løft:
– Holdningen til jentefotballen i Sædalen IL, har vært god siden vi startet idrettslaget, og de har vært en del av fotballgruppen helt fra starten av. Men kunnskapen og erfaringene om hva som skal til for å få jenter like engasjert og interessert som guttene, har vi ikke klart like godt.
Både klubben og Roar er nå takknemlige for at krefter i klubben nå ivrer etter å gjøre noe spesielt for å løfte frem jentefotballen:
– Vi er kjempeglad for at Hilde-Karin, tar tak i jentefotballen og definerer noen av utfordringene som fins, og de eksisterer garantert ikke bare i Sædalen. Jeg tror at vi i Sædalen, ved å støtte opp om «sjef over ballen», kan få et ordentlig løft for jentefotballen, et løft som skal bli lagt merke til i hele fotballkretsen. Enkle grep, som å sette fokus på flere berøringer på ballen, flere timer på banen og mer veiledning på treningene, fører til større mestringsfølelse hos jentene og dermed enda mer glede med fotballen, påpeker han.
Flere ballberøringer må til
Trenerne for lagene i jentefotballen har allerede hatt samlinger hvor tiltak har blitt diskutert. For å bli bedre ballteknisk må det øves, og «Sjef over ballen» er et passende tema for prosjektet.
– Jentene må få flere ballberøringer i løpet av uken. Hvis vi klarer å få 3-4 jenter på hvert lag til å gå på banen innimellom, så drar de kanskje flere med seg etter hvert. Da får vi flere flinke fotballjenter, smiler Hilde-Karin og legger til: Flere jenter må inspireres til å trene/leke m/ball på fritiden – MEN den store utfordringen er HVORDAN skal vi få dette til. Vi må tenke «utenfor boksen» – glem alle sammenligninger, erfaringer, meninger fra guttefotballen!
– I Sædalen skal det være lov for jenter, å gå med en fotball under armen, understreker Fredriksen.
Det har allerede vært avholdt egne jentesamlinger i Sotrahallen i løpet av vinteren og flere tiltak kommer etter hvert. Nøkkelen til fremgang er likevel at jentene leker med ballen selv utenom organiserte treninger og håper at disse tiltakene er den motivasjonen jentene trenger.
Roar Fredriksen påpeker viktigheten av at hele klubben og nærmiljøet også er med på løfte frem jentefotballen:
– Vi i Sædalen, skal legge til rette for og vi skal vise jentefotball-Norge, at det er mulig å lage en kultur hvor jenter er en naturlig del av fotballmiljøet, fotballjentene skal integreres og bli anerkjent både i idrettslaget, på skolen og ikke minst blant foreldre i nærmiljøet, avslutter han.
Artikkelen fortsetter under bildet
Hvorfor har jentene dårlig teknikk? De leker ikke nok med ball og Hilde-Karin lister opp tre grunner:
- Jentefotball i Norge har lav status blant folk flest
- Fotball er den eneste sporten i Norge der jentenivået blir direkte sammenlignet m/guttene. I håndball, langrenn, alpint, friidrett, svømming osv, snakker ingen om at Heidi Løke, Marit Bjørgen, Nina Løseth, Ezinne Okparaebo, eller Sara Nordenstam ville blitt gruset hvis de skulle konkurrere mot tilsvarende menn! Mens i fotball blir det alltid trukket sammenligninger mellom jenter og gutter!
- Jente fotball er en aktivitet, som alle skal begynne med, men der er ingen mødre eller fedre som har noen forventninger til at jentene skal bli gode fotballspillere, få trenere som har forventninger, eller som har funnet svaret på hvorfor jentene ikke er på banen på fritiden. Skolen har ingen formening/fokus på gutters kontra jenters fotballaktivitet i friminutt. Ei heller Klubber, krets eller forbund. Fokuset er på hvordan få flere jenter til å spille fotball og kanskje lurer de på hvorfor jenter generelt har dårlig teknikk? Etter 40-50 år m/organisert fotball er jentenivået generelt dårlig, men i alle diskusjoner rundt barnefotball er det topping/differensiering/spille opp/frafall/betalte trenere eller ei osv. som er i fokus. Norske damer var riktig nok i toppen internasjonalt på 80-90 tallet og da hovedsakelig fordi jentene «presset» seg inn på fotballarenaen, og fordi i Norge fikk damer lov til å slippe til i idrett og samfunnet ellers. Mens damer i resten av verden måtte vente en stund til. Fotballeksperter bruker gjerne argumentet med at jentefotball er en ung sport som unnskyldning for det dårlige nivået, noen som faller for sin egen urimelighet når vi ser hva Norge leverer av kvinnelige idrettsutøvere utenom fotball. Og, som fotball, er dette noe norske kvinner kun har holdt på med i 40-60 år!
