Informasjon om pågående etterforskning

Det ble torsdag kjent at politiet har siktet en mann for seksuelle overgrep mot barn, seksuelt krenkende atferd og produksjon av seksualisert bildemateriale av barn og unge. Vedkommende har hatt tillitsverv i idretten i Bergen som dommer innen fotball og håndball, blant annet med tilknytning til Kalandseid IL som er en av våre samarbeidsklubber.

Her følger viktig informasjon til medlemmer av Sædalen IL:

  • Informasjon om saken
  • Foreldrenes rolle
  • Råd: Hvordan snakke med barna
  • Kontakt Livskrisehjelpen
  • Kontakt Statens Barnehus
  • Råd: Barns reaksjoner

Informasjon om saken

Per i dag har vi ikke opplysninger om at barn og unge i Sædalen IL er berørt, men sammen med politiet kartlegger vi kontaktflaten siktede har hatt mot vårt idrettslag.

Vedkommende ble anmeldt av Norges Fotballforbund og deretter pågrepet av politiet. Han har sittet varetekstfengslet siden 8.juli. Politiet etterforsker både fysiske og nettbaserte overgrep. Politiet har avhørt en rekke personer og vil holde frem med dette. Parallelt etterforskes elektroniske spor. Fornærmede er identifisert og politiet kartlegger om det kan være flere.

Sædalen IL har opprettet kontakt med politiet og med Kalandseid IL for å få informasjon om saken. Det er viktig å understreke at dette er en politisak og at det er politiet som gjennom sine etterforskninger vil søke og finne svar på sakens omfang. Saken er i en innledende fase og har høy prioritet i politiet.

Dersom noen har informasjon som kan være relevant for saken og etterforskningen, oppfordrer politiet til at man tar kontakt på tlf 45976367. Denne telefonen er bemannet fra 08.00 til 15.30 i ukedagene fremover. Det er også mulig å kontakte Sædalen ILs styreleder Wilhelm Monsen på tlf 92033831 om man vil ha råd om kontakt mot politiet.

Politiets pressemelding i sakens anledning: https://www.politiet.no/aktuelt-tall-og-fakta/aktuelt/nyheter/2019/08/15/idrettsdommar-sikta/


Foreldres rolle

Foreldre har en viktig rolle i å hjelpe barn å håndtere vanskelige hendelser. Voksne som klarer å være rolige, bidrar til å skape trygghet for barna. Det er særlig viktig å beholde strukturene og rammene i hverdagen og at man tar kontakt med hjelpeinstanser hvis barn eller voksne trenger hjelp for å håndtere hendelser.

Hvordan snakker du med barna?

Råd i forhold til samtaler med barn om dette vanskelige temaet

• Ikke press barnet til å snakke om dette. Samtalen må skje på barnets premisser og på barnets initiativ.

• Hvis barnet tar initiativ til samtale om temaet på grunn av medieoppslag eller lignende, forsøk å gi så nøktern informasjon som mulig. Hvor detaljert informasjonen skal være er avhengig av barnets alder og modenhetsgrad.

• Dersom barnet vil snakke, skap en anledning som passer og gi barnet full oppmerksomhet. Ikke prat med flere barn samtidig hvis det ikke faller seg naturlig, men prat med dem hver for seg så langt det lar seg gjøre (der det f.eks. er søsken).

• Under samtale, still så åpne spørsmål som du kan. En god inngang kan være å stille spørsmål av typen «kan du fortelle mer om dette/dette vil jeg høre mer om»? Man kan samtale om hvilke handlinger som er greit og ugreit mellom barn og voksne.

• Hvis barnet forteller om noe som gjør at du blir bekymret for hva barnet har opplevd, noter ned raskest mulig hvordan samtalen forløp, både hva du sa og hva barnet sa (i dialogform så langt det er mulig, og i hvert fall alt man klarer å huske). Ta deretter kontakt med politiet.

Hvor henvender jeg meg for å få hjelp?

kan oppsøke Livskrisehjelpen ved Bergen legevakt for å få hjelp til å håndtere vanskelige opplevelser. Ansatte ved Livskrisehjelpen er psykiatriske sykepleiere og vernepleiere med videreutdanning i psykisk helsearbeid. De tilbyr samtale, rådgivning, gir hjelp til selvhjelp og gir informasjon om og kan formidle kontakt med andre hjelpeinstanser. Ved behov for langvarig psykososial oppfølging videreformidler Livskrisehjelpen hjelp til lokale kriseteam.

Kontakt Livskrisehjelpen på telefon 55 56 87 54 eller ved oppmøte på Bergen legevakt i Solheimsgaten 9. Livskrisehjelpen er åpen hverdager klokken 08.30 – 22.30 og helg/helligdager kl. 12.00 – 20.30. Mer informasjon: https://www.bergen.kommune.no/legevakten

Ved bekymring for at barn kan være utsatt for overgrep

Hvis du har grunn til å tro at du ditt barn kan være utsatt for overgrep, kontakt politiet (se eget skriv fra politiet for mer informasjon). Kontakt politiet i Bergen på telefon 55 55 63 00 eller Barnehuset i Bergen på telefon 55 55 69 00.

Hvis du ønsker å drøfte dine bekymringer eller få råd, kan du kontakte Barnevernstjenesten i din bydel eller Barnevernvakten. Se www.bergen.kommune.no for kontaktinformasjon til barneverntjenestene i bydelene. Barnevernvakten kan kontaktes utenom barneverntjenestenes åpningstid på telefon 55 36 11 80.


Hvilke reaksjoner har barn som er utsatt for overgrep?

Den påfølgende informasjonen er hentet fra Statens barnehus sine nettsider.

Hva er konsekvensene når barn opplever seksuelt misbruk?

Barn som har opplevd seksuelt misbruk kan erfare et bredt spekter av følelsesmessige og atferdsmessige reaksjoner på overgrepet. Konsekvensene og alvorligheten i disse vanskene kan avhenge av alder på barnet, identiteten til overgriper, omstendighetene rundt overgrepet og familiens reaksjoner på avdekkingen av overgrepet. Barnet kan få symptomer som indikerer angst og stress, sengevæting, tilbaketrekning, utagering, mareritt, skolevansker og ønsket om å rømme hjemmefra. Barn som har erfart andre former for traumer har ofte de samme symptomene som disse.

Barn kan også vise symptomer som er mer spesifikke for seksuelt misbruk, slik som gjentagende seksualisert snakk og lek, seksuell atferd som ikke er typisk for alderen, redsel for spesifikke situasjoner og mennesker som minner dem om misbruket. I tillegg finnes det barn som ikke viser noen tilsynelatende vansker eller atferdsendringer selv om de har hatt slike erfaringer. Når seksuelle overgrep er avslørt og satt en stopper for, er det barn som vender tilbake til relativt normal atferd og et fungerende følelsesliv. Støtten og beskyttelsen fra de som er dem nærmest er veldig viktig i hjelpen med å komme tilbake til dagliglivet. I motsatt fall er det barn som har symptomer som vedvarer lenge etter at misbruk er avslørt og avsluttet. Det er slik at et betydningsfullt antall barn som har vært utsatt for seksuelle overgrep viser symptomer på posttraumatisk stress symptomer. Det er derfor viktig at barn som har erfart seksuelle overgrep får mulighet til å ta i mot en psykologisk vurdering og, om nødvendig, behandling.

Hvorfor forteller ikke barna oss hva som skjer?

Seksuelt misbruk av barn er, i seg selv, hemmelighetsfullt. Det skjer nesten alltid når et barn er alene med en overgriper. For at den seksuelle aktiviteten skal kunne fortsette er overgriperen avhengig av at barnet holder dette hemmelig. Det kan forekomme direkte trusler om å skade barnet, kjæledyr, familien og så videre hvis barnet forteller om overgrepene. Ofte blir barna ledet til å tro at det er deres egen skyld at overgrepene forekommer og at de vil bli gjort ansvarlige, utstøtt, avvist og mistrodd om de forteller. De føler seg skamfulle, flaue og redde både i forhold til overgrepet og hemmeligheten de bærer på. Det er slik at mange barn som opplever seksuelle overgrep vokser opp uten å fortelle noen om overgrepene, av frykt for avvisning, straff og hevn.

Når bør du mistenke seksuelt misbruk?

Fordi overgrep ofte innebærer hemmelighetskremmeri, og fordi reaksjonene kan være så forskjellige på misbruk, er overgrep ofte vanskelige å oppdage. Barn som har vært seksuelt misbrukt kan likevel ofte identifiseres fordi de ved et «uhell» eller med hensikt forteller eller avslører. Noen barn avslører overgrepet ved å vise seksuell atferd som hører hjemme i voksenverdenen eller ved å dele kunnskap om sex som ikke er vanlig i deres aldersgruppe. Noen barn kan komme med en vag avsløring til en venn som så forteller en voksen. Voksne bør være årvåkne ved plutselige forandringer i atferd.

Hvordan bør jeg reagere om jeg mistenker at et barn blir seksuelt misbrukt?

Det er naturlig for foreldre å føle seg veldig stresset om en oppdager at ens eget barn har blitt seksuelt misbrukt. Det kan være vanskelig, men det viktigste man som forelder kan gjøre i forbindelse ved en slik avdekking, er å forsøke å holde seg rolig. Barn og ungdom er veldig sensitive til foreldres følelsesmessige reaksjoner. Hvis de ser og merker hvor opprørt og sint du er, kan de bli redde og «stenge av».

Om du mistenker at et barn utsettes for et seksuelt overgrep bør du snarest diskutere denne mistanken med noen fra det offentlige hjelpeapparatet. En slik mistanke er tung å bære alene. Mer informasjon: http://www.statensbarnehus.no/barnehus/bergen/for-voksne/?lang=n